Søk her:

fredag 27. januar 2012

Energibalanse - Oppgaver

Oppgave 1


1. Hva heter den enheten vi måler energi i?
Enheten vi måler energi i, heter joule (J).
1 kJ = 1000 J.
1 MJ = 1000000 J.

Den kan fremdeles være at noen bruker den gamle enheten cal (kalori).

2. Hva skjer hvis vi spiser mat som inneholder mer energi enn vi bruker?
Spiser vi mat med mer energi enn vi forbrenner, lagrer kroppen næringsstoffene. Energi blir lagret i leveren og i musklene og når det ikke er mer plass der, lagrer kroppen energien som fett i fettceller.

3. Hvordan blir innholdet av glukose i blodet regulert?
Regulering av glukosemengden i blodet. Bukspyttkjertelen måler glukosekonsentrasjonen i blodet. Er det for høyt, skiller de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen ut insulin, som går ut i blodet. Insulin gjør at leveren og muskelcellene tar opp glukose og lager glykogen. Resultatet er at glukosekonsentrasjonen avtar. Er glukosenivået for lavt, produserer en annen celletype hormonet glykagon. Det fører til at glykogen blir brutt ned til glukose og glukosemengden i blodet øker igjen.

4. Hvor lenge må du løpe for å bruke opp energien i en halv liter cola med en energimengde på 850 kJ? (Bruk tabellen i boken)
Løper man fort, bruker en gutt på 80 KG 80-90 kJ energibruk per minutt. Det betyr at du må løpe: 850 kJ (colaen) / 85 kJ (energibruk) = 10. En gutt på 80 KG må løpe fort i cirka ti minutter for å bruke opp energien i en halv liter cola med en energimengde på 850 kJ.

Oppgave 2


Hvor mye energi bruker jeg i løpet av en vanlig dag? (Tabell i fra boken brukes)
- Tallene stemmer ikke helt på grunn av tabellen bruker 80 kilo eksempel.


Sove og ligge helt i ro: 3360 kJ
Sitte, spise, se på TV osv.: 7800 kJ (Tatt med når jeg sitter på skolen)
Stå: 360 kJ
Gå: 2100 kJ
- Jeg bruker sånn cirka 14.000-15.000 energi på en normal dag. Hadde nok brukt mye mer energi om det ikke hadde vært en vanlig dag. ;-)


                                             
Bildet viser det jeg har nevnt i oppgave 1, spørsmål 3.
"Regulering av glukosemengden i blodet. Bukspyttkjertelen måler glukosekonsentrasjonen i blodet. Er det for høyt, skiller de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen ut insulin, som går ut i blodet. Insulin gjør at leveren og muskelcellene tar opp glukose og lager glykogen. Resultatet er at glukosekonsentrasjonen avtar. Er glukosenivået for lavt, produserer en annen celletype hormonet glykagon. Det fører til at glykogen blir brutt ned til glukose og glukosemengden i blodet øker igjen."

torsdag 26. januar 2012

Forbrenning - DEL 1

Hensikt: Finne ut hvilke stoffer pusten vår inneholder.
Teori: Når kalkvann reagerer med Karbondioksid (CO2) blir kalkvannet blakket (hvit).
Utstyr: Kalkvann, begerglass, sugerør, utpust
Fremgangsmåte:
- Fyll et begerglass halvfullt med kalkvann
- Pust med et sugerør ut i kalkvannet


Resultat: Hva ser du?
Når jeg pustet / blåste luft i sugerøret, begynte det å boble. Etter vært ble kalkvannet blakket (hvit).
Konklusjon: 
Når kalkvannet fikk Karbondioksid (CO2) og Vann (H2O), som pusten vår inneholder, reagerte kalkvannet med å skifte fra blank til hvit farge.


  Her er da resultatet. 

Forbrenning - DEL 2

Hensikt: Finne ut hvilke stoffer pusten inneholder.
Utstyr: Et speil, utpust
Framgangsmåte: Pust på et speil.


Resultat: Hva ser du?
- Når man puster på et speil ser man at speilet får dugg(dogg) på seg.
Konklusjon: 
- Når vi puster på et speil, kommer det dogg. Vi vett at luften vi puster ut inneholder Karbondioksid (CO2) og Vann (H2O). Derfor kom det dugg(dogg) på speilet.


Vi brukte ikke speil, men en plastikk greie.
Duggen(doggen) er nede til venstre og går mot midten.
Bildet ble litt dårlig.

fredag 13. januar 2012

Spytt spalter stivelse

Hensikt: Spytt spalter stivelse.
Teori: Ved å tilføre spytt på et ark med stivelse, skulle et tegn komme opp etter at jod var tilført.
Utstyr: Ark, stivelse, jod, qtips. 

Fremgangsmåte:
- Finne utstyret vi trengte.
- Dyppe filterpapir i stivelsesløsning.
- Få bort alle luftblærer under filterpapiret.
- Fukte en qtips med spytt.
- Tegne en figur med qtipsen på filterpapiret.
- La spyttet virke i ca 5 minutter.
- Tilføre fortynnet jodløsning på filterpapiret.
- Og vips!

Resultat:
Når vi fikk en fortynnet jodløsning på filterpapiret kom det en kraftig blå/lilla farge rundt figuren vår. Jodløsningen la seg ikke oppå spyttet som vi hadde tegnet med.

Konklusjon:
Vi viste at spytt inneholder enzymet amylase som spalter stivelse. Og det var akkurat det som skjedde under forsøket vårt!

Bilde kommer :p

torsdag 15. desember 2011

Vitaminer

Vitaminer er livsnødvendige stoffer som trengs i små doser.
Vitaminene bidrar særlig i reaksjonene der næringstoffene brennes.

Vitaminer er livsnødvendige stoffer på grunn av at vitaminer hjelper enzymene.
Tabellen jeg har lagt nedenfor, var en oppgave vi fikk.


Grønt & Frukt er en viktig kilde for å få i seg vitaminer.

fredag 11. november 2011

Vi påviser proteiner!

Hensikt: Vi påviser proteiner i Næringsmidler/Matvarer.
Teori: Kobbersulfat & Natriumhydroksid gir Næringmidler/Matvarer en blå-lilla farge.
Utstyr: Kobbersulfat & Natriumhydroksid, Biurett, Næringsmidler, Matvarer, Noen par Reagensglass, Reagensglasstativ, Dråpeteller, Vernebriller, En morter (pestle) & Annet utstyr.

Fremgangsmåte:
- Vi fant utstyret som vi trengte for å utføre dette forsøket.
- Vi moste Næringsmidler/Matvarer og tok det oppi reagensglass.
- Så tilsatte vi kobbersulfat og natriumhydroksid oppi reagensglassene med de forskjellige næringsmidlene/matvarene.
- Næringsmidlene/Matvarene som inneholdt proteiner fikk denne blå-lilla fargen.

Resultatet: Næringsmidlene/Matvarene som inneholdt proteiner fikk en blå-lilla farge.
Formler: Kobbersulfat(CuSO4) & Natriumhydroksid(NaOH).

fredag 28. oktober 2011

Vi påviser stivelse!


Fredag, 28.10.11 påviste vi stivelse!

Hensikt: Lære å påvise stivelse.
Teori: Jodløsning (indikator) gir stivelse en blå farge.
Utstyr: To reagensglass, en teskje, sukrose, stivelse og jodløsning.

Fremgangsmåte:
- Finn to reagensglass.
- Ta en teskje av hvert av de to oppløste stoffene (sukrose og stivelse).
- Drypp 2-3 dråper med jodløsning på stoffene.
- Observer eventuelle fargeforandringer.

Resultat: Stivelsen fikk en blå farge når jodløsning ble tilsatt. Sukrose forandret ikke farge.

Konklusjon:
- Hvordan påviste du stivelse?
Vi påviste stivelse ved å tilsette jodløsning. (?)

- Hvordan deler vi inn karbohydratene?
Vi deler karbohydratene inn i monosakkarider, disakkarider og polysakkarid.

- Til hvilken gruppe av karbohydrater tilhører stivelse?
Stivelsen hører til i polysakkarid.

Bilde ble ikke tatt.